Informasjonskompetanse vs. Digital kompetanse

Hva er sammenhengen mellom begrepet ”informasjonskompetanse” og begrepet ”digital kompetanse”?

Informasjonskompetanse kommer fra det engelske begrepet Information literacy. Wikipedia definerer det som “(...) the ability to know when there is a need for information, to be able to identify, locate, evaluate, and effectively use that information for the issue or problem at hand”. I Store Norske Leksikon er informasjonskompetanse definert som ”en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen” (SNL, 2012). Ivar John Erdal oppsummerer i DKL- leksjonen begrepet Informasjonskompetanse til tre ting:

1.      Å kunne søke/finne/lokalisere informasjon

2.      Å kunne vurdere informasjon kritisk

3.      Å kunne bruke/anvende informasjon

(Erdal, 2012)

Det finnes mange definisjoner på digital kompetanse, og her er tre av dem. Morten Søby gir definisjonen ”(…) ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (Søby, 2005, s.30). Erstad har definisjonen ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet” (Erstad, 2010, s.12). I St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring er begrepet digital kompetanse definert som:

Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse.

(KUF, 2004, s.48).

Selve begrepet informasjonskompetanse finnes ikke LK06. Men det er etter min mening likevel grunnlag for å tolke krav om satsing på informasjonskompetanse inn i LK06 i ulike formuleringer som for eksempel angående læringsstrategier, bibliotekbruk, informasjonssøking og kritisk vurdering av kilder. Jeg mener digital kompetanse ut ifra de ulike definisjonene vil tilsvare summen av IKT-ferdigheter og informasjonskompetanse. Derfor vil jeg si at informasjonskompetanse og digital kompetanse i høy grad dreier seg om samme sak. Både informasjonskompetanse og digital kompetanse er viktige aspekt i forhold til livslang læring i kunnskapssamfunnet. Men det er i hvert fall nødvendig med kritisk vurdering når man skal manøvrere seg gjennom de mengdene av informasjon som er tilgjengelige. Det er her vi som lærere kommer inn. Vi må gi elevene nødvendig informasjon og kompetanse til å kunne skille god informasjon fra dårlig. 

Kilder:

Erdal, I. J. (2012). Informasjonskompetanse. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen - en innføring (2. utg.). Oslo:

Universitetsforlaget.

KUF. (2004). Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Oslo: Det Kongelige

Norske Utdannings- og forskningsdepartement. Hentet fra

http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDFS.pdf

Store Norske Leksikon (SNL). Informasjonskompetanse. Hentet fra  

http://snl.no/informasjonskompetanse

Søby, M. (2005). Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo. Hentet fra

http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf

Wikipedia. Information literacy. Hentet fra

http://en.wikipedia.org/wiki/Information_literacy

Digital kompetanse

Det finnes mange definisjoner på digital kompetanse. Jeg vil her komme eksempel på fire definisjoner, og litt refleksjon rundt digital kompetanse.

Erstad (2010) gir i boken Digital kompetanse i skolen - en innføring definisjonen ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet” (Erstad, 2010, s.12). Dette er en kort og grei definisjon der ferdigheter, kunnskaper, holdninger og mestring blir vektlagt.

I Utdannings- og forskningsdepartementet (2005) Program for digital kompetanse 2004-2008 finner man en modell som illustrerer samspillet mellom de fire satsingsområdene i programmet: Infrastruktur. Kompetanseutvikling. Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer. Forskning og utvikling (FoU).

                                                                                                                      
                                                                                     (UFD, 2005, s.30)

Samspillet mellom satsingsområdene er viktig. Alle satsingsområdene må sees i sammenheng, og hver del er like viktig. Modellen illustrerer at digital kompetanse vil gi kunnskapsdannelse, læring og formidling. Digital kompetanse blir i denne rapporten definert som ”(…) den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte” (UFD, 2005, s.5). Denne definisjonen viser at digital kompetanse er en sammensatt kompetanse. Det handler ikke bare om grunnleggende ferdigheter, men også om kreativitet og kritikk.

Morten Søby (2005) har i Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen modellen ”Det digitale kompetansehjulet” med faktorer for digital kompetanse i skolen:

                                                                                                                        
                                                                                       (Søby, 2005, s.9)

Digital kompetanse blir i denne rapporten definert som ” (…) ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (Søby, 2005, s.30). Denne definisjonen er veldig lik Erstad sin, men Søby har i tillegg med kreativitet i sin.

Karlsen og Wølner (2006) har i Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper – et sted for læring definisjonen ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for mestring og for å lære å lære” (Karlsen og Wølner, 2006, s.20). Dette er en definisjon som også er veldig lik Erstad og Søby sine. Men Karlsen og Wølner har i tillegg med metalæring. 

Jeg har her kommet med eksempel på fire definisjoner på digital kompetanse. Jeg vil ikke hevde at den ene er bedre enn de andre. Men alle har elementer som jeg synes må være med i en definisjon på digital kompetanse. Disse elementene er ferdigheter, kunnskaper, holdninger, læring, mestring, metalæring, kreativitet og på en kritisk måte. I tillegg ville jeg ha hatt med dannelseselementet i form av digital danning. Det er viktig å forstå at digital kompetanse er en sammensatt kompetanse, og at den krever et samspill mellom mange elementer. Man bør ha fokus på at bruk av IKT og digital kompetanse kan være med på å gi merverdi i eleven sin læringsprosess.

Kilder:
Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen - en innføring (2. utg.). Oslo:

Universitetsforlaget.

Karlsen, A.G. & Wølner, T. A. (2006). Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper – et sted for læring (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Utdannings- og forskningsdepartementet (2005). Program for digital kompetanse 2004-2008. Hentet fra  

http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/Strategiplaner/program_for_digital_kompetanse_liten.pdf

Søby, M. (2005). Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital
kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo. Hentet fra

http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf