Har sosiale medier en plass i skolen?

Som lærer må man hele tiden tenke på merverdi med eller gjennom digitale verktøy og arbeidsmåter. Man må gjøre læringsarbeidet relevant for elevene som skal lære, og møte elevene der de er.  Det vil si at man må ha som mål å bruke IKT meningsfullt i læringsprosessen. Dermed vil det også si at man må ha som mål å bruke sosiale medier meningsfullt i læringsprosessen. Men skal elevene bruke sosiale medier meningsfullt trenger de opplæring i bruk av dem.  Her må man som lærer tenke digital kompetanse og spesielt digital danning (høy digital, etisk og moralsk våkenhet).  

Men vil sosiale medier være med på å gi elevene merverdi i læringsprosessen? Kan man se på sosiale medier som et nytt verktøy for bruk i undervisningen? Vi diskuterte litt rundt dette på den første samlingen. Vi var nok enige om at det er både fordeler og ulemper, eller rettere sagt muligheter og utfordringer, med bruk av sosiale medier i skolen.

Så hvordan kan man som lærere bruke sosiale medier til å skape merverdi i læringsprosessen? Arbeid med sosiale medier i DKL102 vil forhåpentligvis gi svar på dette spørsmålet.

Et lite tankekors til slutt:

Jeg kom over en artikkel med eksempel på hvordan man kan bruke sosiale medier i læringsprosessen. Artikkelen er om en videregående skole som satser på digital læring, og som er en av landets første ”papirløse” skoler. Målet for skolen er at elevene skal bruke PC-en som et læringsverktøy, og få gode nettvaner. Her er ikke nettsider som Facebook blokkert. Skolen bruker faktisk Facebook aktivt for å få ut informasjon til elevene, og oppfordrer elevene til å bruke nettstedet som et læringssted. Erfaringene med dette blant både lærere og elever er hittil positive.

Sosial web

Gruppeoppgave - Sosial web

Denne gruppeoppgaven hadde som mål at vi skulle bygge felles kunnskap om sosial programvare. Til denne oppgaven skulle vi først melde oss inn i tre ulike typer nettsamfunn. Det ene ”Del og bruk” var obligatorisk mens de to andre kunne vi velge fritt selv. Vi valgte da nettsamfunnene ”Twitter” og ”Facebook” (som vi alle var medlem av allerede). Det var disse tre nettsamfunnene vi tok utgangspunkt i når vi videre i oppgaven skulle opprette en gruppewiki på www.wikispaces.com.  Vi skulle vurdere de tre nettsamfunnene, og sammenlikne virkemidler og funksjoner. Vi skulle se på hvilken funksjonalitet som er tatt i bruk og som gjør verktøyene rent "sosiale" funksjonsmessig/teknisk.

Lenke til gruppewikien finner du her:

http://groelisabethbjoralt.wikispaces.com/

Opphavsrett og personvern

Spørsmålene som gjelder for både oppgave 1 og 2 er:

Kan jeg publisere dette bildet på nettet? Hva må eventuelt til for at jeg kan publisere det?

Oppgave 1

Scenario A: Bilde av to barn funnet på privat hjemmeside.

Jeg kan ikke publisere dette bildet. På dette bildet er ansiktene lett gjenkjennelig, og dette er barn under 15 år. Jeg må ha avklart rettighetene til personvern fra de som det er tatt bilde av, og få foresatte sin godkjenning. Jeg må ha avklart den fotografiske rettigheten til bildet.

Scenario B: Bildet er av mine barn, men en annen har tatt bildet. 

Når det er mine egne barn på bildet så bør de være enige i at bildet blir publisert. Opphavsrettighet/fotografisk rettighet må jeg avklare med den som har tatt bildet.

Scenario C: Bildet er av mine barn, men jeg har tatt bildet.

Personvern for mine barn under 15 år er mitt ansvar. Jeg kan her velge om jeg vil publisere bildet eller ikke. Men tillatelse fra barna må innhentes for hver publisering.

Oppgave 2

Scenario A: Bilde funnet på privat hjemmeside av barn uten at man ser ansiktene.

Opphavsrettighet/fotografisk rettighet må jeg avklare med den som har tatt bildet. Det er ikke bare ansiktene som kan identifisere barna. Jeg må ha avklart rettighetene til personvern fra de som det er tatt bilde av, og få foresatte sin godkjenning. Her kan det være forhold som barnefordeling og hemmelig adresse som man må ta hensyn til. Men så kan 17. mai-paragrafen gjøre det lovlig? Spørsmålet er om det er personene eller konstruksjonen som er det vesentlige her. Her må man bruke sunn fornuft i vurderingen om hva som er lovlig og fornuftig å gjøre.

Scenario B: Bildet er av mine barn, men en annen har tatt bildet.

Når det er mine egne barn på bildet så bør de være enige i at bildet blir publisert. Opphavsrettighet/fotografisk rettighet må jeg avklare med den som har tatt bildet.

Scenario C: Bildet er av mine barn, men jeg har tatt bildet.

Personvern for mine barn under 15 år er mitt ansvar. Jeg kan her velge om jeg vil publisere bildet eller ikke. Men tillatelse fra barna må innhentes for hver publisering.

Oppgave 3

Fotografi av et maleri på nettet. Det er signert slik at navnet er leselig, og det ser ut til å være en ganske ukjent maler. Kan du publisere bildet?

Jeg må ha samtykke fra fotografen, og avklare bruksrettighetene fra maleren. Om maleren har vært død i 70 år, så kan jeg publisere det. Men her må jeg vurdere verkshøydekravet også.

Oppgave 4

Lydfil fra http://www.mp3.com/free-music/

Kan jeg publisere lydfila? Lydfila er gratis å få tak i og bruke til privat bruk, men den kan ikke publiseres.

Kan jeg bearbeide lydfila, og så publisere den? Nei, jeg kan ikke gjøre det heller.

Her måtte jeg sjekke det som står på nettstedet under Terms of Use og Privacy Policy om hva som er lov og ikke lov.

Kilde:

Antvort, K. (2011). Hensyn. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Regneark

Regneark er program som kan brukes til alle problemstillinger hvor det ellers ville være naturlig å bruke ruteark og kalkulator. Med et regneark kan man analysere og presentere tall raskt og enkelt. Microsoft Excel, Google Spreadsheet og OpenOffice Calc er eksempler på regnearkprogram. Google Spreadsheet og OpenOffice Calc er begge gratisprogram, mens Microsoft Excel er et lisensprogram. Men Excel er nok det programmet som er mest kjent, fordi det hittil har vært mest brukt. (Frantsen, 2011).

Jeg vil reflektere litt rundt min erfaring med bruk av regneark. Som allmennlærerstudent var jeg i en praksisperiode på en skole hvor IKT ble veldig lite brukt i undervisningen. Skolen hadde 1 datarom med 1 prosjektør, 1 printer og hva jeg vil kalle litt gamle datamaskiner. Så utgangspunktet kunne vært bedre. Men studentgruppen min skulle gjennomføre et undervisningsopplegg i matematikk, med statistikk som tema. Vi valgte at elevene skulle bruke IKT som presentasjonsverktøy på en oppgave hvor vi hadde gjort en felles datainnsamling. Elevene skulle bruke disse dataene til å lage ulike diagrammer ved hjelp av regneark. I starten av timen brukte vi prosjektøren for en gjennomgang av oppgaven, slik at elevene fikk se hvordan de kunne løse den. Dette er bare et eksempel på hvordan jeg har brukt regneark i praksis. Det hører med til historien at opplegget ble veldig bra. Elevene ble motiverte av å bruke IKT og regneark som verktøy. Det var for mange spennende å se hvordan diagram kunne lages med noen tastetrykk.

Jeg vil her påstå at elevene opplevde merverdi av å bruke IKT og regneark som verktøy i læringsprosessen. For å begrunne dette litt teoretisk så vil jeg si at bruk av IKT gir elever variasjon i læringsprosessen, og fører til mer motivasjon for læring. Læring blir noe eleven bidrar med selv gjennom aktivitet og handling. Dermed blir det som John Dewey sier at ”Læring er avhengig av at vi foretar oss noe (Learning by doing)” (Karlsen og Wølner, 2006, s.45).

Kilder:

Frantsen, T. (2011). Regnark. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Karlsen, A.V. & Wølner, T.A. (2006). Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper - et sted for læring (1.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Lyd, Audacity og LK06

Audacity er et gratisprogram man kan laste ned fra internett. Det er et program hvor man kan ta opptak av og redigere lyd. (Høiland og Wølner, 2007). Lars Carlsson i Multimediabyrån i Sverige har laget en veiledning for bruk av Audacity, som er tilgjengelig på Multimediabyrån sin hjemmeside (se lenke under andre kilder). I veiledningen finnes det i tillegg til tekst og bilder også veiledningsvideoer. Veiledningen er på svensk, men det går greit for den er lett å forstå. Men det er mulig i Audacity å velge norsk språk for bruk i selve programmet. (Antvort, 2011). 

Lydfilene man lager kan man bruke i ulike programmer, som for eksempel i presentasjoner av sammensatte tekster. I LK06 viser sammensatte tekster til det utvidede tekstbegrepet hvor tekst kan være satt sammen av skrift, bilder og lyd til et samlet uttrykk (Kunnskapsdepartementet, 2006). Man tenker kanskje at arbeid med lyd er noe som har mest med faget musikk å gjøre, men i LK06 kan arbeid med lyd knyttes opp mot kompetansemål i flere fag. Lyd kan dermed være et meningsbærende element i en sammensatt tekst i alle fag. Dette gir mange muligheter til å bruke lyd som digitalt verktøy slik at det gir merverdi med hensyn til å nå kompetansemål.  Man kan kombinere flere mål og også arbeide tverrfaglig. Det gjelder bare å være kreativ og se muligheter istedenfor begrensninger, slik at man kan gå fra å være konsumenter til å bli produsenter av digital lyd. (Antvort, 2011).

Kilder:

Antvort, K. (2011). Lyd 1og Lyd 2. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Andre kilder:

Carl Larsson. Multimediabyrån.  Ljudredigering i Audacity. Hentet fra

http://www.multimedia.skolverket.se/Kurser/Ljud/Ljudredigering-i-Audacity/

Hvorfor skal vi bruke IKT i tekstskaping i skolen?

I LK06 finner vi begrepet sammensatte tekster, og dette viser til det utvidede tekstbegrepet hvor tekst kan være satt sammen av skrift, bilder og lyd til et samlet uttrykk (Kunnskapsdepartementet, 2006). I Opplæringslova står det om tilpasset opplæring at ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten” (Opplæringslova, 1998, § 1-3). Å bruke IKT i tekstskaping kan være et hjelpemiddel for å oppnå tilpasset opplæring.

I skolen skal vi hjelpe elevene til å bruke sine sterke sider. Elevene skal få hjelp til å bruke sine evner og anlegg i læringsprosessen. ”Læringsprosesser kan studeres som et samspill mellom det lærende mennesket og det sosiale, det fysiske og det symbolske systemet” (Imsen, 2005, s.173). Symbolsk kan her være tekst, og bruk av IKT i tekstskaping.

Alle kan vi lære, men alle har vi vår egen måte å lære på. Vi konsentrerer oss, bearbeider og husker ny informasjon på forskjellige måter. Det er dette som kalles læringsstiler. Om eleven ikke lærer på den måten vi underviser, må vi bruke en annen metode. Å bruke IKT i tekstskaping kan her være en alternativ arbeidsmåte. Vi må møte elevene der de er. Vi må vite at det finnes arbeidsmåter som passer bedre for noen elever enn for andre.  Bruk av IKT kan være til hjelp ved at IKT gir flere læringsmåter. Men da vi som lærere våge å tenke litt mer utradisjonelt, som Høiland og Wølner sier det ”For å få lærerens undervisningskunst til å blomstre gjennom bruk av digitale medier må han våge å gi litt slipp på metodikkens tradisjonelle arbeidsmåter” (Høiland og Wølner, 2007, s.27).

Kilder:

Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Imsen, G. (2005). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (4.utg.). Oslo: Universitetsforlaget

Opplæringslova. (1998). LOV 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Kunnskapsløftet - fag og læreplaner. Hentet fra http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/Kunnskapsloftet_midlertidig_utgave_2006_tekstdel.pdf

Cloud computing

Uttrykket ”cloud computing” kan oversettes til norsk med ”nettskyen”, nettsky-teknologi” eller ”databehandling i skyen”. Jeg kommer til å bruke begrepet cloud computing i dette blogginnlegget.

Hva er så cloud computing? Det er ikke en fysisk sky som svever over hodene våre. Sky blir her brukt rett og slett som et abstrakt symbol. Cloud computing er begrepet for en teknologi som bruker internett for å kunne lagre informasjon. En annen måte å si det på er at det er nettbasert løsninger. Utviklingen innen teknologi går veldig fort og gir oss stadig flere muligheter og løsninger som cloud computing. Og programvarer og komponenter som for eksempel mobiltelefoner, PCer og nettbrett blir stadig mer og mer avanserte.

Jeg har erfart at det er fordeler med å bruke nettbaserte løsninger. Jeg kan sitte i min egen stue, på Høgskulen eller hvor som helst og skrive blogginnlegg. Cloud computing gir meg som bruker tilgang til å kunne bruke programmer uten installasjon, og tilgang til mine personlige filer på hvilken som helst datamaskin som har tilgang til internett. Eksempler på cloud computing som jeg har brukt er Picasa, Gmail eller Google dokumenter. Med cloud computing trenger jeg ikke en programvare eller en server for å bruke dem. Alt jeg trenger er som nevnt tidligere bare en internettforbindelse og jeg kan begynne å sende e-poster eller skrive dokumenter.

Men det er ulemper eller utfordringer med cloud computing også. Jeg er avhengig av å ha tilgang til internett; jeg må ha en internettforbindelse. Cloud computing baserer seg jo på at man lagrer bilder og dokumenter på nettet. Men hvis internettforbindelsen plutselig forsvinner da har jeg ikke tilgang til bildene og dokumentene mine lenger. Bare et lite skrekkscenario nå som eksamen begynner å nærme seg….. Backup er viktig!
 

Men etter min mening gir cloud computing oss mange muligheter, og bare fremtiden vil vise utviklingen innen teknologien.

Kilder:

Bjorøy, J.K. (2011). Digitale læringsmiljø 2. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS