Hva er sammenhengen
mellom begrepet ”informasjonskompetanse” og begrepet ”digital kompetanse”?
Informasjonskompetanse kommer fra det engelske
begrepet Information literacy. Wikipedia definerer det som “(...) the ability to
know when there is a need for information, to be able to identify, locate,
evaluate, and effectively use that information for the issue or problem at hand”.
I Store Norske Leksikon er informasjonskompetanse definert
som ”en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere
når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å
lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen” (SNL, 2012). Ivar
John Erdal oppsummerer i DKL- leksjonen begrepet Informasjonskompetanse til
tre ting:
1. Å
kunne søke/finne/lokalisere informasjon
2. Å
kunne vurdere informasjon kritisk
3. Å
kunne bruke/anvende informasjon
(Erdal, 2012)
Det
finnes mange definisjoner på digital kompetanse, og her er tre av dem. Morten
Søby gir definisjonen ”(…) ferdigheter, kunnskaper,
kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier
for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (Søby, 2005, s.30). Erstad har
definisjonen ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved
bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet” (Erstad, 2010, s.12).
I St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring er begrepet digital
kompetanse definert som:
Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som
det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ
og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å
ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra
ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen
til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og
medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget
sammensatt kompetanse.
(KUF, 2004, s.48).
Selve begrepet informasjonskompetanse finnes ikke LK06. Men det er etter min mening likevel
grunnlag for å tolke krav om satsing på informasjonskompetanse inn i LK06 i
ulike formuleringer som for eksempel angående læringsstrategier, bibliotekbruk,
informasjonssøking og kritisk vurdering av kilder. Jeg mener digital
kompetanse ut ifra de ulike definisjonene vil tilsvare summen av
IKT-ferdigheter og informasjonskompetanse. Derfor vil jeg si at
informasjonskompetanse og digital kompetanse i høy grad dreier seg om samme
sak. Både informasjonskompetanse og digital kompetanse er viktige aspekt i
forhold til livslang læring i kunnskapssamfunnet. Men det er i hvert fall
nødvendig med kritisk vurdering når man skal manøvrere seg gjennom de mengdene
av informasjon som er tilgjengelige. Det er her vi som lærere kommer inn. Vi må
gi elevene nødvendig informasjon og kompetanse til å kunne skille god
informasjon fra dårlig.
Kilder:
Erdal,
I. J. (2012). Informasjonskompetanse. Høgskulen i Volda: Publisert som
PDF i LMS
Erstad,
O. (2010). Digital kompetanse i skolen - en innføring (2. utg.). Oslo:
Universitetsforlaget.
KUF.
(2004). Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Oslo: Det
Kongelige
Norske
Utdannings- og forskningsdepartement. Hentet fra
Store Norske Leksikon (SNL). Informasjonskompetanse.
Hentet fra
Søby,
M. (2005). Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital
kompetanse i grunnopplæringen.
ITU, Universitetet i Oslo. Hentet fra
Wikipedia. Information literacy. Hentet fra
