Cloud computing

Uttrykket ”cloud computing” kan oversettes til norsk med ”nettskyen”, nettsky-teknologi” eller ”databehandling i skyen”. Jeg kommer til å bruke begrepet cloud computing i dette blogginnlegget.

Hva er så cloud computing? Det er ikke en fysisk sky som svever over hodene våre. Sky blir her brukt rett og slett som et abstrakt symbol. Cloud computing er begrepet for en teknologi som bruker internett for å kunne lagre informasjon. En annen måte å si det på er at det er nettbasert løsninger. Utviklingen innen teknologi går veldig fort og gir oss stadig flere muligheter og løsninger som cloud computing. Og programvarer og komponenter som for eksempel mobiltelefoner, PCer og nettbrett blir stadig mer og mer avanserte.

Jeg har erfart at det er fordeler med å bruke nettbaserte løsninger. Jeg kan sitte i min egen stue, på Høgskulen eller hvor som helst og skrive blogginnlegg. Cloud computing gir meg som bruker tilgang til å kunne bruke programmer uten installasjon, og tilgang til mine personlige filer på hvilken som helst datamaskin som har tilgang til internett. Eksempler på cloud computing som jeg har brukt er Picasa, Gmail eller Google dokumenter. Med cloud computing trenger jeg ikke en programvare eller en server for å bruke dem. Alt jeg trenger er som nevnt tidligere bare en internettforbindelse og jeg kan begynne å sende e-poster eller skrive dokumenter.

Men det er ulemper eller utfordringer med cloud computing også. Jeg er avhengig av å ha tilgang til internett; jeg må ha en internettforbindelse. Cloud computing baserer seg jo på at man lagrer bilder og dokumenter på nettet. Men hvis internettforbindelsen plutselig forsvinner da har jeg ikke tilgang til bildene og dokumentene mine lenger. Bare et lite skrekkscenario nå som eksamen begynner å nærme seg….. Backup er viktig!
 

Men etter min mening gir cloud computing oss mange muligheter, og bare fremtiden vil vise utviklingen innen teknologien.

Kilder:

Bjorøy, J.K. (2011). Digitale læringsmiljø 2. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Vurdering

Retten til vurdering er lovfestet i Forskrift til opplæringslova ”Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering (…)” (Forskrift til opplæringslova § 3-1 Rett til vurdering). Alle skoler må derfor legge til rette for vurdering av elevene. I Forskrift til opplæringslova er formålet med vurdering formulert slik:

Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.

(Forskrift til opplæringslova § 3-2. Formålet med vurdering)

Man skiller mellom tre typer av vurdering. Disse er formativ vurdering, summativ vurdering og egenvurdering. Formativ vurdering er vurdering for læring, og blir gitt som veiledning og underveisvurdering i læringsprosessen. Summativ vurdering er vurdering av læring. Det er en sluttvurdering og kjennetegnes ofte av en prøvesituasjon. I tillegg er det altså vurdering som læring, det vil si egenvurdering. Elevene kan få være med å bestemme i sin egen læringsprosess. Denne retten til egenvurdering er lovfestet i Forskrift til opplæringslova ”Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling (…)” (Forskrift til opplæringslova § 3-12 Eigenvurdering).

Men vurdering i skolen blir påvirket av vurderingskulturen som finnes i hver enkelt skole.  

"Med vurderingskultur forstår vi hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva som vurderes, hvem vurderingen får konsekvenser for og hvordan skolen bruker resultatene. (…) Vurderingskulturen kommer til uttrykk gjennom den vurderingspraksisen som utøves; på den måten lærerne og instruktørene arbeider (…)” (Utdanningsdirektoratet, 2007, s. 7-8).

Vurdering er et viktig hjelpemiddel i elevene sin læring. Derfor må vurdering være integrert i opplæringen. Den må foregå konstant, og være en del av det daglige arbeidet i skolen. Skolevurdering er også viktig, og den bør være strukturert og systematisk. Den kan være med å bidra til videreutviklingen av skolen, og bidra til å skape et godt læringsmiljø ved skolen. (Engelsen, 2006).   

Kilder:

Engelsen, B.U. (2006). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner – Hva, hvordan, hvorfor?” (5.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Karlsen, A.V. & Wølner, T.A. (2006). Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper - et sted for læring (1.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Lovdata. (2006). Forskrift til Opplæringslova. Hentet fra
http://lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html

Utdanningsdirektoratet. (2007). Sluttrapport Oppdragsbrev nr. 6 – 2007 om tiltak knyttet til individvurdering i skole og fag- og yrkesopplæring. Hentet fra

http://www.udir.no/Upload/Forskning/5/Bedre_vurderingspraksis_sluttrapport_til_KD.pdf?epslanguage=no

Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Vurdering. Hentet fra http://www.udir.no/Vurdering/

Skolekultur

”Kultur gir rammene – mulighetene, men også begrensningene – for pedagogisk arbeid” (Grøterud og Nilsen, 2001, s.184). I en travel skolehverdag kan det være vanskelig å få til endringer. Men allikevel klarer noen skoler å ta imot utfordringer og videreutvikle seg. Disse skolene har en skolekultur som er utviklingsorientert. Men noen skoler har ikke en slik skolekultur og tar ikke imot utfordringer, og blir dermed stående på stedet hvil. Disse skolene har en skolekultur med motstand mot endring. For å illustrere dette vil jeg vise en modell eller rettere sagt et bilde. Dette bildet symboliserer en beskrivelse av skolekultur i forhold til organisasjonsendring.

                                                                                                       (Bjorøy, 2011)

Dette bildet viser en krabbe som prøver å komme seg opp av ei bøtte. Men krabben blir hele tiden dratt ned til bunnen av bøtta igjen av de andre krabbene. Dette blir et symbol på en skolekultur med motstand mot endring. Krabben som vil opp av bøtta kan symbolisere læreren som er utviklingsorientert og åpen for nye utfordringer og endringer. De andre krabbene i bøtta kan symbolisere kollegaene som viser motstand mot endring. De vil heller holde fast på det gamle, kjente og trygge.

”Endring av skolekultur er imidlertid ingen enkel prosess. Når ”kodebryterne” tar initiativ, kommer kodebevarerne” på banen, og ofte har de sterke kort på hånden: De har vanene, rutinene og tradisjonen på sin side” (Grøterud og Nilsen, 2001, s.184). Derfor kan det som lærer være vanskelig å komme med forslag til endring, fordi man hele tiden blir møtt med motstand av kollegaene.

Kilder:

Bjorøy, J.K. (2011). Endring og organisasjon. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Grøterud, M. og Nilsen, B.S. (2001). Kap. 7 Skolekultur. I Ledelse av skoler i utvikling.

Oslo: Gyldendal Akademisk

Digital kompetanse

Det finnes mange definisjoner på digital kompetanse. Jeg vil her komme eksempel på fire definisjoner, og litt refleksjon rundt digital kompetanse.

Erstad (2010) gir i boken Digital kompetanse i skolen - en innføring definisjonen ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet” (Erstad, 2010, s.12). Dette er en kort og grei definisjon der ferdigheter, kunnskaper, holdninger og mestring blir vektlagt.

I Utdannings- og forskningsdepartementet (2005) Program for digital kompetanse 2004-2008 finner man en modell som illustrerer samspillet mellom de fire satsingsområdene i programmet: Infrastruktur. Kompetanseutvikling. Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer. Forskning og utvikling (FoU).

                                                                                                                      
                                                                                     (UFD, 2005, s.30)

Samspillet mellom satsingsområdene er viktig. Alle satsingsområdene må sees i sammenheng, og hver del er like viktig. Modellen illustrerer at digital kompetanse vil gi kunnskapsdannelse, læring og formidling. Digital kompetanse blir i denne rapporten definert som ”(…) den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte” (UFD, 2005, s.5). Denne definisjonen viser at digital kompetanse er en sammensatt kompetanse. Det handler ikke bare om grunnleggende ferdigheter, men også om kreativitet og kritikk.

Morten Søby (2005) har i Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen modellen ”Det digitale kompetansehjulet” med faktorer for digital kompetanse i skolen:

                                                                                                                        
                                                                                       (Søby, 2005, s.9)

Digital kompetanse blir i denne rapporten definert som ” (…) ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (Søby, 2005, s.30). Denne definisjonen er veldig lik Erstad sin, men Søby har i tillegg med kreativitet i sin.

Karlsen og Wølner (2006) har i Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper – et sted for læring definisjonen ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for mestring og for å lære å lære” (Karlsen og Wølner, 2006, s.20). Dette er en definisjon som også er veldig lik Erstad og Søby sine. Men Karlsen og Wølner har i tillegg med metalæring. 

Jeg har her kommet med eksempel på fire definisjoner på digital kompetanse. Jeg vil ikke hevde at den ene er bedre enn de andre. Men alle har elementer som jeg synes må være med i en definisjon på digital kompetanse. Disse elementene er ferdigheter, kunnskaper, holdninger, læring, mestring, metalæring, kreativitet og på en kritisk måte. I tillegg ville jeg ha hatt med dannelseselementet i form av digital danning. Det er viktig å forstå at digital kompetanse er en sammensatt kompetanse, og at den krever et samspill mellom mange elementer. Man bør ha fokus på at bruk av IKT og digital kompetanse kan være med på å gi merverdi i eleven sin læringsprosess.

Kilder:
Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen - en innføring (2. utg.). Oslo:

Universitetsforlaget.

Karlsen, A.G. & Wølner, T. A. (2006). Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper – et sted for læring (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Utdannings- og forskningsdepartementet (2005). Program for digital kompetanse 2004-2008. Hentet fra  

http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/Strategiplaner/program_for_digital_kompetanse_liten.pdf

Søby, M. (2005). Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital
kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo. Hentet fra

http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf