Opphavsrett og personvern

Spørsmålene som gjelder for både oppgave 1 og 2 er:

Kan jeg publisere dette bildet på nettet? Hva må eventuelt til for at jeg kan publisere det?

Oppgave 1

Scenario A: Bilde av to barn funnet på privat hjemmeside.

Jeg kan ikke publisere dette bildet. På dette bildet er ansiktene lett gjenkjennelig, og dette er barn under 15 år. Jeg må ha avklart rettighetene til personvern fra de som det er tatt bilde av, og få foresatte sin godkjenning. Jeg må ha avklart den fotografiske rettigheten til bildet.

Scenario B: Bildet er av mine barn, men en annen har tatt bildet. 

Når det er mine egne barn på bildet så bør de være enige i at bildet blir publisert. Opphavsrettighet/fotografisk rettighet må jeg avklare med den som har tatt bildet.

Scenario C: Bildet er av mine barn, men jeg har tatt bildet.

Personvern for mine barn under 15 år er mitt ansvar. Jeg kan her velge om jeg vil publisere bildet eller ikke. Men tillatelse fra barna må innhentes for hver publisering.

Oppgave 2

Scenario A: Bilde funnet på privat hjemmeside av barn uten at man ser ansiktene.

Opphavsrettighet/fotografisk rettighet må jeg avklare med den som har tatt bildet. Det er ikke bare ansiktene som kan identifisere barna. Jeg må ha avklart rettighetene til personvern fra de som det er tatt bilde av, og få foresatte sin godkjenning. Her kan det være forhold som barnefordeling og hemmelig adresse som man må ta hensyn til. Men så kan 17. mai-paragrafen gjøre det lovlig? Spørsmålet er om det er personene eller konstruksjonen som er det vesentlige her. Her må man bruke sunn fornuft i vurderingen om hva som er lovlig og fornuftig å gjøre.

Scenario B: Bildet er av mine barn, men en annen har tatt bildet.

Når det er mine egne barn på bildet så bør de være enige i at bildet blir publisert. Opphavsrettighet/fotografisk rettighet må jeg avklare med den som har tatt bildet.

Scenario C: Bildet er av mine barn, men jeg har tatt bildet.

Personvern for mine barn under 15 år er mitt ansvar. Jeg kan her velge om jeg vil publisere bildet eller ikke. Men tillatelse fra barna må innhentes for hver publisering.

Oppgave 3

Fotografi av et maleri på nettet. Det er signert slik at navnet er leselig, og det ser ut til å være en ganske ukjent maler. Kan du publisere bildet?

Jeg må ha samtykke fra fotografen, og avklare bruksrettighetene fra maleren. Om maleren har vært død i 70 år, så kan jeg publisere det. Men her må jeg vurdere verkshøydekravet også.

Oppgave 4

Lydfil fra http://www.mp3.com/free-music/

Kan jeg publisere lydfila? Lydfila er gratis å få tak i og bruke til privat bruk, men den kan ikke publiseres.

Kan jeg bearbeide lydfila, og så publisere den? Nei, jeg kan ikke gjøre det heller.

Her måtte jeg sjekke det som står på nettstedet under Terms of Use og Privacy Policy om hva som er lov og ikke lov.

Kilde:

Antvort, K. (2011). Hensyn. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Regneark

Regneark er program som kan brukes til alle problemstillinger hvor det ellers ville være naturlig å bruke ruteark og kalkulator. Med et regneark kan man analysere og presentere tall raskt og enkelt. Microsoft Excel, Google Spreadsheet og OpenOffice Calc er eksempler på regnearkprogram. Google Spreadsheet og OpenOffice Calc er begge gratisprogram, mens Microsoft Excel er et lisensprogram. Men Excel er nok det programmet som er mest kjent, fordi det hittil har vært mest brukt. (Frantsen, 2011).

Jeg vil reflektere litt rundt min erfaring med bruk av regneark. Som allmennlærerstudent var jeg i en praksisperiode på en skole hvor IKT ble veldig lite brukt i undervisningen. Skolen hadde 1 datarom med 1 prosjektør, 1 printer og hva jeg vil kalle litt gamle datamaskiner. Så utgangspunktet kunne vært bedre. Men studentgruppen min skulle gjennomføre et undervisningsopplegg i matematikk, med statistikk som tema. Vi valgte at elevene skulle bruke IKT som presentasjonsverktøy på en oppgave hvor vi hadde gjort en felles datainnsamling. Elevene skulle bruke disse dataene til å lage ulike diagrammer ved hjelp av regneark. I starten av timen brukte vi prosjektøren for en gjennomgang av oppgaven, slik at elevene fikk se hvordan de kunne løse den. Dette er bare et eksempel på hvordan jeg har brukt regneark i praksis. Det hører med til historien at opplegget ble veldig bra. Elevene ble motiverte av å bruke IKT og regneark som verktøy. Det var for mange spennende å se hvordan diagram kunne lages med noen tastetrykk.

Jeg vil her påstå at elevene opplevde merverdi av å bruke IKT og regneark som verktøy i læringsprosessen. For å begrunne dette litt teoretisk så vil jeg si at bruk av IKT gir elever variasjon i læringsprosessen, og fører til mer motivasjon for læring. Læring blir noe eleven bidrar med selv gjennom aktivitet og handling. Dermed blir det som John Dewey sier at ”Læring er avhengig av at vi foretar oss noe (Learning by doing)” (Karlsen og Wølner, 2006, s.45).

Kilder:

Frantsen, T. (2011). Regnark. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Karlsen, A.V. & Wølner, T.A. (2006). Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper - et sted for læring (1.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Lyd, Audacity og LK06

Audacity er et gratisprogram man kan laste ned fra internett. Det er et program hvor man kan ta opptak av og redigere lyd. (Høiland og Wølner, 2007). Lars Carlsson i Multimediabyrån i Sverige har laget en veiledning for bruk av Audacity, som er tilgjengelig på Multimediabyrån sin hjemmeside (se lenke under andre kilder). I veiledningen finnes det i tillegg til tekst og bilder også veiledningsvideoer. Veiledningen er på svensk, men det går greit for den er lett å forstå. Men det er mulig i Audacity å velge norsk språk for bruk i selve programmet. (Antvort, 2011). 

Lydfilene man lager kan man bruke i ulike programmer, som for eksempel i presentasjoner av sammensatte tekster. I LK06 viser sammensatte tekster til det utvidede tekstbegrepet hvor tekst kan være satt sammen av skrift, bilder og lyd til et samlet uttrykk (Kunnskapsdepartementet, 2006). Man tenker kanskje at arbeid med lyd er noe som har mest med faget musikk å gjøre, men i LK06 kan arbeid med lyd knyttes opp mot kompetansemål i flere fag. Lyd kan dermed være et meningsbærende element i en sammensatt tekst i alle fag. Dette gir mange muligheter til å bruke lyd som digitalt verktøy slik at det gir merverdi med hensyn til å nå kompetansemål.  Man kan kombinere flere mål og også arbeide tverrfaglig. Det gjelder bare å være kreativ og se muligheter istedenfor begrensninger, slik at man kan gå fra å være konsumenter til å bli produsenter av digital lyd. (Antvort, 2011).

Kilder:

Antvort, K. (2011). Lyd 1og Lyd 2. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Andre kilder:

Carl Larsson. Multimediabyrån.  Ljudredigering i Audacity. Hentet fra

http://www.multimedia.skolverket.se/Kurser/Ljud/Ljudredigering-i-Audacity/

Hvorfor skal vi bruke IKT i tekstskaping i skolen?

I LK06 finner vi begrepet sammensatte tekster, og dette viser til det utvidede tekstbegrepet hvor tekst kan være satt sammen av skrift, bilder og lyd til et samlet uttrykk (Kunnskapsdepartementet, 2006). I Opplæringslova står det om tilpasset opplæring at ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten” (Opplæringslova, 1998, § 1-3). Å bruke IKT i tekstskaping kan være et hjelpemiddel for å oppnå tilpasset opplæring.

I skolen skal vi hjelpe elevene til å bruke sine sterke sider. Elevene skal få hjelp til å bruke sine evner og anlegg i læringsprosessen. ”Læringsprosesser kan studeres som et samspill mellom det lærende mennesket og det sosiale, det fysiske og det symbolske systemet” (Imsen, 2005, s.173). Symbolsk kan her være tekst, og bruk av IKT i tekstskaping.

Alle kan vi lære, men alle har vi vår egen måte å lære på. Vi konsentrerer oss, bearbeider og husker ny informasjon på forskjellige måter. Det er dette som kalles læringsstiler. Om eleven ikke lærer på den måten vi underviser, må vi bruke en annen metode. Å bruke IKT i tekstskaping kan her være en alternativ arbeidsmåte. Vi må møte elevene der de er. Vi må vite at det finnes arbeidsmåter som passer bedre for noen elever enn for andre.  Bruk av IKT kan være til hjelp ved at IKT gir flere læringsmåter. Men da vi som lærere våge å tenke litt mer utradisjonelt, som Høiland og Wølner sier det ”For å få lærerens undervisningskunst til å blomstre gjennom bruk av digitale medier må han våge å gi litt slipp på metodikkens tradisjonelle arbeidsmåter” (Høiland og Wølner, 2007, s.27).

Kilder:

Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Imsen, G. (2005). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (4.utg.). Oslo: Universitetsforlaget

Opplæringslova. (1998). LOV 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Kunnskapsløftet - fag og læreplaner. Hentet fra http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/Kunnskapsloftet_midlertidig_utgave_2006_tekstdel.pdf

Bildefortelling

Det var andre samling i DKL101, og gruppeoppgaven vi fikk var å lage en bildefortelling. Jeg var på gruppe sammen med Margit og Mariann. Vi samarbeidet med en annen gruppe (Marius, Trond og Ådne) med ideen om å lage en DKL-versjon av "Jakten på kjærligheten". Først var det planlegging av opplegget, og så gikk vi ut i hagen ved Kaarstadhuset. Så dramatiserte vi så godt vi kunne mens Ådne tok bilder. Etterpå gikk vi tilbake på klasserommet for å redigere bildene i bilderedigeringsprogrammet Picasa og lage en bildefortelling.

Det var dessverre ikke nok tid til å lage bildefortellingen helt ferdig. Men jeg fikk nye erfaringer med bruk av kamera og bilderedigering. Jeg ser merverdien dette kan gi i læringsarbeidet. Jeg er derfor enig med Høiland og Wølner som sier at ”Vi kan si at digital historiefortelling på mange måter er en videreføring av den muntlige tradisjonen med historiefortelling. I fortellingen blir mennesker, steder og hendelser beskrevet gjennom tekst, bilde og lyd” (Høiland og Wølner, 2007, s.141). Jeg er også enig med Harboe som sier at

Digital historiefortelling har utviklet seg til en sjanger som kan være interessant å bruke i mange fag og/eller i tverrfaglige prosjekter. Man kan her bruke filmklipp, innskannede fotografier, digitale bilder, lydklipp, lydkommentarer og annet for å fortelle egen og andres historier. Vi er storkonsumenter av andres historier, men gjennom den digitale historiefortellingen kan vi selv bli produsenter.

(Harboe, 2010, s128).

Her er bildefortellingen ”Jakten på kjærligheten”

https://picasaweb.google.com/105871031109330039334/Filmer?authkey=Gv1sRgCKLy08jfpNzhQA&feat=email# 

Kilder:
Harboe, L. (2010). Norskboka.no (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget

Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Første samling i DKL

Mitt første blogginnlegg

Første samlingen i DKL-studiet er nå over. Den gikk over de to dagene torsdag 16.09.11 og fredag 17.09.11.
Jeg tar dette høstsemesteret både DKL101 og DKL103, og denne samlingen var en innføring til begge disse to. Emnet for samlingen var innføring og digital plattform.
Den første dagen var det innføring i arbeidsmåter, studiemiljø og intervju av en medstudent.
I tillegg var det gruppeinndeling, og jeg kom i en av Ålesundsgruppene. Min gruppe består av to kjekke damer, Gro og Kamilla, og en kjekk kar, Marius.
Den andre dagen var det innføring i fil, maskin og standard verktøy som digital plattform for læringsarbeid. Det vi gjorde var rett og slett å lage vår en egen studieblogg (den jeg nå prøver å skrive noe i).

 DKL-studiet tror jeg vil gi meg mange nye og spennende utfordringer. Jeg ser fram til å lære mye. ”Man lærer så lenge man lever”, og dette studiet tror jeg vil gi meg livslang læring. Den første samlingen har i hvert fall gitt mersmak. Jeg har truffet mange hyggelige (og morsomme) medstudenter og lærere, så dette lover bra for resten av studiet.

 Jeg gleder meg til fortsettelsen! ;-)