Opphavsrett og personvern

Spørsmålene som gjelder for både oppgave 1 og 2 er:

Kan jeg publisere dette bildet på nettet? Hva må eventuelt til for at jeg kan publisere det?

Oppgave 1

Scenario A: Bilde av to barn funnet på privat hjemmeside.

Jeg kan ikke publisere dette bildet. På dette bildet er ansiktene lett gjenkjennelig, og dette er barn under 15 år. Jeg må ha avklart rettighetene til personvern fra de som det er tatt bilde av, og få foresatte sin godkjenning. Jeg må ha avklart den fotografiske rettigheten til bildet.

Scenario B: Bildet er av mine barn, men en annen har tatt bildet. 

Når det er mine egne barn på bildet så bør de være enige i at bildet blir publisert. Opphavsrettighet/fotografisk rettighet må jeg avklare med den som har tatt bildet.

Scenario C: Bildet er av mine barn, men jeg har tatt bildet.

Personvern for mine barn under 15 år er mitt ansvar. Jeg kan her velge om jeg vil publisere bildet eller ikke. Men tillatelse fra barna må innhentes for hver publisering.

Oppgave 2

Scenario A: Bilde funnet på privat hjemmeside av barn uten at man ser ansiktene.

Opphavsrettighet/fotografisk rettighet må jeg avklare med den som har tatt bildet. Det er ikke bare ansiktene som kan identifisere barna. Jeg må ha avklart rettighetene til personvern fra de som det er tatt bilde av, og få foresatte sin godkjenning. Her kan det være forhold som barnefordeling og hemmelig adresse som man må ta hensyn til. Men så kan 17. mai-paragrafen gjøre det lovlig? Spørsmålet er om det er personene eller konstruksjonen som er det vesentlige her. Her må man bruke sunn fornuft i vurderingen om hva som er lovlig og fornuftig å gjøre.

Scenario B: Bildet er av mine barn, men en annen har tatt bildet.

Når det er mine egne barn på bildet så bør de være enige i at bildet blir publisert. Opphavsrettighet/fotografisk rettighet må jeg avklare med den som har tatt bildet.

Scenario C: Bildet er av mine barn, men jeg har tatt bildet.

Personvern for mine barn under 15 år er mitt ansvar. Jeg kan her velge om jeg vil publisere bildet eller ikke. Men tillatelse fra barna må innhentes for hver publisering.

Oppgave 3

Fotografi av et maleri på nettet. Det er signert slik at navnet er leselig, og det ser ut til å være en ganske ukjent maler. Kan du publisere bildet?

Jeg må ha samtykke fra fotografen, og avklare bruksrettighetene fra maleren. Om maleren har vært død i 70 år, så kan jeg publisere det. Men her må jeg vurdere verkshøydekravet også.

Oppgave 4

Lydfil fra http://www.mp3.com/free-music/

Kan jeg publisere lydfila? Lydfila er gratis å få tak i og bruke til privat bruk, men den kan ikke publiseres.

Kan jeg bearbeide lydfila, og så publisere den? Nei, jeg kan ikke gjøre det heller.

Her måtte jeg sjekke det som står på nettstedet under Terms of Use og Privacy Policy om hva som er lov og ikke lov.

Kilde:

Antvort, K. (2011). Hensyn. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Regneark

Regneark er program som kan brukes til alle problemstillinger hvor det ellers ville være naturlig å bruke ruteark og kalkulator. Med et regneark kan man analysere og presentere tall raskt og enkelt. Microsoft Excel, Google Spreadsheet og OpenOffice Calc er eksempler på regnearkprogram. Google Spreadsheet og OpenOffice Calc er begge gratisprogram, mens Microsoft Excel er et lisensprogram. Men Excel er nok det programmet som er mest kjent, fordi det hittil har vært mest brukt. (Frantsen, 2011).

Jeg vil reflektere litt rundt min erfaring med bruk av regneark. Som allmennlærerstudent var jeg i en praksisperiode på en skole hvor IKT ble veldig lite brukt i undervisningen. Skolen hadde 1 datarom med 1 prosjektør, 1 printer og hva jeg vil kalle litt gamle datamaskiner. Så utgangspunktet kunne vært bedre. Men studentgruppen min skulle gjennomføre et undervisningsopplegg i matematikk, med statistikk som tema. Vi valgte at elevene skulle bruke IKT som presentasjonsverktøy på en oppgave hvor vi hadde gjort en felles datainnsamling. Elevene skulle bruke disse dataene til å lage ulike diagrammer ved hjelp av regneark. I starten av timen brukte vi prosjektøren for en gjennomgang av oppgaven, slik at elevene fikk se hvordan de kunne løse den. Dette er bare et eksempel på hvordan jeg har brukt regneark i praksis. Det hører med til historien at opplegget ble veldig bra. Elevene ble motiverte av å bruke IKT og regneark som verktøy. Det var for mange spennende å se hvordan diagram kunne lages med noen tastetrykk.

Jeg vil her påstå at elevene opplevde merverdi av å bruke IKT og regneark som verktøy i læringsprosessen. For å begrunne dette litt teoretisk så vil jeg si at bruk av IKT gir elever variasjon i læringsprosessen, og fører til mer motivasjon for læring. Læring blir noe eleven bidrar med selv gjennom aktivitet og handling. Dermed blir det som John Dewey sier at ”Læring er avhengig av at vi foretar oss noe (Learning by doing)” (Karlsen og Wølner, 2006, s.45).

Kilder:

Frantsen, T. (2011). Regnark. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Karlsen, A.V. & Wølner, T.A. (2006). Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper - et sted for læring (1.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Lyd, Audacity og LK06

Audacity er et gratisprogram man kan laste ned fra internett. Det er et program hvor man kan ta opptak av og redigere lyd. (Høiland og Wølner, 2007). Lars Carlsson i Multimediabyrån i Sverige har laget en veiledning for bruk av Audacity, som er tilgjengelig på Multimediabyrån sin hjemmeside (se lenke under andre kilder). I veiledningen finnes det i tillegg til tekst og bilder også veiledningsvideoer. Veiledningen er på svensk, men det går greit for den er lett å forstå. Men det er mulig i Audacity å velge norsk språk for bruk i selve programmet. (Antvort, 2011). 

Lydfilene man lager kan man bruke i ulike programmer, som for eksempel i presentasjoner av sammensatte tekster. I LK06 viser sammensatte tekster til det utvidede tekstbegrepet hvor tekst kan være satt sammen av skrift, bilder og lyd til et samlet uttrykk (Kunnskapsdepartementet, 2006). Man tenker kanskje at arbeid med lyd er noe som har mest med faget musikk å gjøre, men i LK06 kan arbeid med lyd knyttes opp mot kompetansemål i flere fag. Lyd kan dermed være et meningsbærende element i en sammensatt tekst i alle fag. Dette gir mange muligheter til å bruke lyd som digitalt verktøy slik at det gir merverdi med hensyn til å nå kompetansemål.  Man kan kombinere flere mål og også arbeide tverrfaglig. Det gjelder bare å være kreativ og se muligheter istedenfor begrensninger, slik at man kan gå fra å være konsumenter til å bli produsenter av digital lyd. (Antvort, 2011).

Kilder:

Antvort, K. (2011). Lyd 1og Lyd 2. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Andre kilder:

Carl Larsson. Multimediabyrån.  Ljudredigering i Audacity. Hentet fra

http://www.multimedia.skolverket.se/Kurser/Ljud/Ljudredigering-i-Audacity/

Hvorfor skal vi bruke IKT i tekstskaping i skolen?

I LK06 finner vi begrepet sammensatte tekster, og dette viser til det utvidede tekstbegrepet hvor tekst kan være satt sammen av skrift, bilder og lyd til et samlet uttrykk (Kunnskapsdepartementet, 2006). I Opplæringslova står det om tilpasset opplæring at ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten” (Opplæringslova, 1998, § 1-3). Å bruke IKT i tekstskaping kan være et hjelpemiddel for å oppnå tilpasset opplæring.

I skolen skal vi hjelpe elevene til å bruke sine sterke sider. Elevene skal få hjelp til å bruke sine evner og anlegg i læringsprosessen. ”Læringsprosesser kan studeres som et samspill mellom det lærende mennesket og det sosiale, det fysiske og det symbolske systemet” (Imsen, 2005, s.173). Symbolsk kan her være tekst, og bruk av IKT i tekstskaping.

Alle kan vi lære, men alle har vi vår egen måte å lære på. Vi konsentrerer oss, bearbeider og husker ny informasjon på forskjellige måter. Det er dette som kalles læringsstiler. Om eleven ikke lærer på den måten vi underviser, må vi bruke en annen metode. Å bruke IKT i tekstskaping kan her være en alternativ arbeidsmåte. Vi må møte elevene der de er. Vi må vite at det finnes arbeidsmåter som passer bedre for noen elever enn for andre.  Bruk av IKT kan være til hjelp ved at IKT gir flere læringsmåter. Men da vi som lærere våge å tenke litt mer utradisjonelt, som Høiland og Wølner sier det ”For å få lærerens undervisningskunst til å blomstre gjennom bruk av digitale medier må han våge å gi litt slipp på metodikkens tradisjonelle arbeidsmåter” (Høiland og Wølner, 2007, s.27).

Kilder:

Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Imsen, G. (2005). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (4.utg.). Oslo: Universitetsforlaget

Opplæringslova. (1998). LOV 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Kunnskapsløftet - fag og læreplaner. Hentet fra http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/Kunnskapsloftet_midlertidig_utgave_2006_tekstdel.pdf

Cloud computing

Uttrykket ”cloud computing” kan oversettes til norsk med ”nettskyen”, nettsky-teknologi” eller ”databehandling i skyen”. Jeg kommer til å bruke begrepet cloud computing i dette blogginnlegget.

Hva er så cloud computing? Det er ikke en fysisk sky som svever over hodene våre. Sky blir her brukt rett og slett som et abstrakt symbol. Cloud computing er begrepet for en teknologi som bruker internett for å kunne lagre informasjon. En annen måte å si det på er at det er nettbasert løsninger. Utviklingen innen teknologi går veldig fort og gir oss stadig flere muligheter og løsninger som cloud computing. Og programvarer og komponenter som for eksempel mobiltelefoner, PCer og nettbrett blir stadig mer og mer avanserte.

Jeg har erfart at det er fordeler med å bruke nettbaserte løsninger. Jeg kan sitte i min egen stue, på Høgskulen eller hvor som helst og skrive blogginnlegg. Cloud computing gir meg som bruker tilgang til å kunne bruke programmer uten installasjon, og tilgang til mine personlige filer på hvilken som helst datamaskin som har tilgang til internett. Eksempler på cloud computing som jeg har brukt er Picasa, Gmail eller Google dokumenter. Med cloud computing trenger jeg ikke en programvare eller en server for å bruke dem. Alt jeg trenger er som nevnt tidligere bare en internettforbindelse og jeg kan begynne å sende e-poster eller skrive dokumenter.

Men det er ulemper eller utfordringer med cloud computing også. Jeg er avhengig av å ha tilgang til internett; jeg må ha en internettforbindelse. Cloud computing baserer seg jo på at man lagrer bilder og dokumenter på nettet. Men hvis internettforbindelsen plutselig forsvinner da har jeg ikke tilgang til bildene og dokumentene mine lenger. Bare et lite skrekkscenario nå som eksamen begynner å nærme seg….. Backup er viktig!
 

Men etter min mening gir cloud computing oss mange muligheter, og bare fremtiden vil vise utviklingen innen teknologien.

Kilder:

Bjorøy, J.K. (2011). Digitale læringsmiljø 2. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Vurdering

Retten til vurdering er lovfestet i Forskrift til opplæringslova ”Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering (…)” (Forskrift til opplæringslova § 3-1 Rett til vurdering). Alle skoler må derfor legge til rette for vurdering av elevene. I Forskrift til opplæringslova er formålet med vurdering formulert slik:

Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.

(Forskrift til opplæringslova § 3-2. Formålet med vurdering)

Man skiller mellom tre typer av vurdering. Disse er formativ vurdering, summativ vurdering og egenvurdering. Formativ vurdering er vurdering for læring, og blir gitt som veiledning og underveisvurdering i læringsprosessen. Summativ vurdering er vurdering av læring. Det er en sluttvurdering og kjennetegnes ofte av en prøvesituasjon. I tillegg er det altså vurdering som læring, det vil si egenvurdering. Elevene kan få være med å bestemme i sin egen læringsprosess. Denne retten til egenvurdering er lovfestet i Forskrift til opplæringslova ”Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling (…)” (Forskrift til opplæringslova § 3-12 Eigenvurdering).

Men vurdering i skolen blir påvirket av vurderingskulturen som finnes i hver enkelt skole.  

"Med vurderingskultur forstår vi hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva som vurderes, hvem vurderingen får konsekvenser for og hvordan skolen bruker resultatene. (…) Vurderingskulturen kommer til uttrykk gjennom den vurderingspraksisen som utøves; på den måten lærerne og instruktørene arbeider (…)” (Utdanningsdirektoratet, 2007, s. 7-8).

Vurdering er et viktig hjelpemiddel i elevene sin læring. Derfor må vurdering være integrert i opplæringen. Den må foregå konstant, og være en del av det daglige arbeidet i skolen. Skolevurdering er også viktig, og den bør være strukturert og systematisk. Den kan være med å bidra til videreutviklingen av skolen, og bidra til å skape et godt læringsmiljø ved skolen. (Engelsen, 2006).   

Kilder:

Engelsen, B.U. (2006). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner – Hva, hvordan, hvorfor?” (5.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Karlsen, A.V. & Wølner, T.A. (2006). Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper - et sted for læring (1.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Lovdata. (2006). Forskrift til Opplæringslova. Hentet fra
http://lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html

Utdanningsdirektoratet. (2007). Sluttrapport Oppdragsbrev nr. 6 – 2007 om tiltak knyttet til individvurdering i skole og fag- og yrkesopplæring. Hentet fra

http://www.udir.no/Upload/Forskning/5/Bedre_vurderingspraksis_sluttrapport_til_KD.pdf?epslanguage=no

Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Vurdering. Hentet fra http://www.udir.no/Vurdering/

Bildefortelling

Det var andre samling i DKL101, og gruppeoppgaven vi fikk var å lage en bildefortelling. Jeg var på gruppe sammen med Margit og Mariann. Vi samarbeidet med en annen gruppe (Marius, Trond og Ådne) med ideen om å lage en DKL-versjon av "Jakten på kjærligheten". Først var det planlegging av opplegget, og så gikk vi ut i hagen ved Kaarstadhuset. Så dramatiserte vi så godt vi kunne mens Ådne tok bilder. Etterpå gikk vi tilbake på klasserommet for å redigere bildene i bilderedigeringsprogrammet Picasa og lage en bildefortelling.

Det var dessverre ikke nok tid til å lage bildefortellingen helt ferdig. Men jeg fikk nye erfaringer med bruk av kamera og bilderedigering. Jeg ser merverdien dette kan gi i læringsarbeidet. Jeg er derfor enig med Høiland og Wølner som sier at ”Vi kan si at digital historiefortelling på mange måter er en videreføring av den muntlige tradisjonen med historiefortelling. I fortellingen blir mennesker, steder og hendelser beskrevet gjennom tekst, bilde og lyd” (Høiland og Wølner, 2007, s.141). Jeg er også enig med Harboe som sier at

Digital historiefortelling har utviklet seg til en sjanger som kan være interessant å bruke i mange fag og/eller i tverrfaglige prosjekter. Man kan her bruke filmklipp, innskannede fotografier, digitale bilder, lydklipp, lydkommentarer og annet for å fortelle egen og andres historier. Vi er storkonsumenter av andres historier, men gjennom den digitale historiefortellingen kan vi selv bli produsenter.

(Harboe, 2010, s128).

Her er bildefortellingen ”Jakten på kjærligheten”

https://picasaweb.google.com/105871031109330039334/Filmer?authkey=Gv1sRgCKLy08jfpNzhQA&feat=email# 

Kilder:
Harboe, L. (2010). Norskboka.no (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget

Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Skolekultur

”Kultur gir rammene – mulighetene, men også begrensningene – for pedagogisk arbeid” (Grøterud og Nilsen, 2001, s.184). I en travel skolehverdag kan det være vanskelig å få til endringer. Men allikevel klarer noen skoler å ta imot utfordringer og videreutvikle seg. Disse skolene har en skolekultur som er utviklingsorientert. Men noen skoler har ikke en slik skolekultur og tar ikke imot utfordringer, og blir dermed stående på stedet hvil. Disse skolene har en skolekultur med motstand mot endring. For å illustrere dette vil jeg vise en modell eller rettere sagt et bilde. Dette bildet symboliserer en beskrivelse av skolekultur i forhold til organisasjonsendring.

                                                                                                       (Bjorøy, 2011)

Dette bildet viser en krabbe som prøver å komme seg opp av ei bøtte. Men krabben blir hele tiden dratt ned til bunnen av bøtta igjen av de andre krabbene. Dette blir et symbol på en skolekultur med motstand mot endring. Krabben som vil opp av bøtta kan symbolisere læreren som er utviklingsorientert og åpen for nye utfordringer og endringer. De andre krabbene i bøtta kan symbolisere kollegaene som viser motstand mot endring. De vil heller holde fast på det gamle, kjente og trygge.

”Endring av skolekultur er imidlertid ingen enkel prosess. Når ”kodebryterne” tar initiativ, kommer kodebevarerne” på banen, og ofte har de sterke kort på hånden: De har vanene, rutinene og tradisjonen på sin side” (Grøterud og Nilsen, 2001, s.184). Derfor kan det som lærer være vanskelig å komme med forslag til endring, fordi man hele tiden blir møtt med motstand av kollegaene.

Kilder:

Bjorøy, J.K. (2011). Endring og organisasjon. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Grøterud, M. og Nilsen, B.S. (2001). Kap. 7 Skolekultur. I Ledelse av skoler i utvikling.

Oslo: Gyldendal Akademisk

Digital kompetanse

Det finnes mange definisjoner på digital kompetanse. Jeg vil her komme eksempel på fire definisjoner, og litt refleksjon rundt digital kompetanse.

Erstad (2010) gir i boken Digital kompetanse i skolen - en innføring definisjonen ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet” (Erstad, 2010, s.12). Dette er en kort og grei definisjon der ferdigheter, kunnskaper, holdninger og mestring blir vektlagt.

I Utdannings- og forskningsdepartementet (2005) Program for digital kompetanse 2004-2008 finner man en modell som illustrerer samspillet mellom de fire satsingsområdene i programmet: Infrastruktur. Kompetanseutvikling. Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer. Forskning og utvikling (FoU).

                                                                                                                      
                                                                                     (UFD, 2005, s.30)

Samspillet mellom satsingsområdene er viktig. Alle satsingsområdene må sees i sammenheng, og hver del er like viktig. Modellen illustrerer at digital kompetanse vil gi kunnskapsdannelse, læring og formidling. Digital kompetanse blir i denne rapporten definert som ”(…) den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte” (UFD, 2005, s.5). Denne definisjonen viser at digital kompetanse er en sammensatt kompetanse. Det handler ikke bare om grunnleggende ferdigheter, men også om kreativitet og kritikk.

Morten Søby (2005) har i Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen modellen ”Det digitale kompetansehjulet” med faktorer for digital kompetanse i skolen:

                                                                                                                        
                                                                                       (Søby, 2005, s.9)

Digital kompetanse blir i denne rapporten definert som ” (…) ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (Søby, 2005, s.30). Denne definisjonen er veldig lik Erstad sin, men Søby har i tillegg med kreativitet i sin.

Karlsen og Wølner (2006) har i Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper – et sted for læring definisjonen ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for mestring og for å lære å lære” (Karlsen og Wølner, 2006, s.20). Dette er en definisjon som også er veldig lik Erstad og Søby sine. Men Karlsen og Wølner har i tillegg med metalæring. 

Jeg har her kommet med eksempel på fire definisjoner på digital kompetanse. Jeg vil ikke hevde at den ene er bedre enn de andre. Men alle har elementer som jeg synes må være med i en definisjon på digital kompetanse. Disse elementene er ferdigheter, kunnskaper, holdninger, læring, mestring, metalæring, kreativitet og på en kritisk måte. I tillegg ville jeg ha hatt med dannelseselementet i form av digital danning. Det er viktig å forstå at digital kompetanse er en sammensatt kompetanse, og at den krever et samspill mellom mange elementer. Man bør ha fokus på at bruk av IKT og digital kompetanse kan være med på å gi merverdi i eleven sin læringsprosess.

Kilder:
Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen - en innføring (2. utg.). Oslo:

Universitetsforlaget.

Karlsen, A.G. & Wølner, T. A. (2006). Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper – et sted for læring (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Utdannings- og forskningsdepartementet (2005). Program for digital kompetanse 2004-2008. Hentet fra  

http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/Strategiplaner/program_for_digital_kompetanse_liten.pdf

Søby, M. (2005). Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital
kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo. Hentet fra

http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf

Oppgave akademisk oppsett

I denne oppgaven skulle vi kombinere innføring i Google dokumenter med praktisk trening på referanseteknikk.
Jeg startet på oppgaven på den første samlingen, og samarbeidet da med gruppen min. Men vi ble ikke helt ferdig med oppgaven, så jeg har arbeidet videre med den hjemme.
Håper jeg har klart å holde tunga rett i munnen, og gjort dette riktig etter APA-normen.

Lenke til oppgavesvar:

https://docs.google.com/document/d/1UbLqGqSfm5RZUz566q6doY97_6wlQ3dx2E4xLAfHoq4/edit?hl=no

Intervju av en medstudent

Vi fikk den første dagen på samling i oppgave å intervjue en medstudent, og jeg fikk Gro som intervjuobjekt.

Så dette er Gro:
Hun er ei kjekk dame, som opprinnelig er fra Ringerike, men som nå bor i Ålesund. Hun utdannet seg til lærer på Høgskolen i Volda, og var ferdig utdannet i 1992. Siden det har hun arbeidet som lærer. Hun arbeider nå ved en barneskole i Ålesund, og på denne skolen har hun vært i 12 år nå.
Hvorfor ble Gro lærer? Begge hennes foreldre har vært lærere, og det å bli lærer det var det siste hun skulle bli……. Men så arbeidet hun en periode som lærervikar for både barn og voksne, og da kom ”kallet” om å bli lærer over henne allikevel.
Hvorfor vil hun ta studiet i DKL? Hun ønsker å lære mer om dette verktøyet for å kunne fenge elevene. Hun vil kunne bruke det i kommunikasjon med foreldrene, og i tillegg bruke det som et alternativ eller tillegg til ukeplanen. Men det hun ønsker mest er å lage en bedre hjemmeside for skolen der hun arbeider.

Dette var noen ord om min medstudent Gro.
Jeg ser fram til flere samlinger og gruppearbeid med henne ;-)

Første samling i DKL

Mitt første blogginnlegg

Første samlingen i DKL-studiet er nå over. Den gikk over de to dagene torsdag 16.09.11 og fredag 17.09.11.
Jeg tar dette høstsemesteret både DKL101 og DKL103, og denne samlingen var en innføring til begge disse to. Emnet for samlingen var innføring og digital plattform.
Den første dagen var det innføring i arbeidsmåter, studiemiljø og intervju av en medstudent.
I tillegg var det gruppeinndeling, og jeg kom i en av Ålesundsgruppene. Min gruppe består av to kjekke damer, Gro og Kamilla, og en kjekk kar, Marius.
Den andre dagen var det innføring i fil, maskin og standard verktøy som digital plattform for læringsarbeid. Det vi gjorde var rett og slett å lage vår en egen studieblogg (den jeg nå prøver å skrive noe i).

 DKL-studiet tror jeg vil gi meg mange nye og spennende utfordringer. Jeg ser fram til å lære mye. ”Man lærer så lenge man lever”, og dette studiet tror jeg vil gi meg livslang læring. Den første samlingen har i hvert fall gitt mersmak. Jeg har truffet mange hyggelige (og morsomme) medstudenter og lærere, så dette lover bra for resten av studiet.

 Jeg gleder meg til fortsettelsen! ;-)