Sammensatte tekster - Animasjon

I LK06 finner vi begrepet sammensatte tekster, og dette viser til det utvidede tekstbegrepet hvor tekst kan være satt sammen av skrift, bilder og lyd til et samlet uttrykk (Utdanningsdirektoratet, 2006). Alle lærer vi på forskjellige måter, og Høiland og Wølner nevner Gardner sin teori om de mange intelligenser. ”(…) elever har ulike måter å lære på ut fra den enkeltes auditive, visuelle, taktile og kinetiske anlegg” (Høiland og Wølner, 2007, s.34). Slik kan for eksempel visualisering av en sammensatt tekst gi merverdi i læringsprosessen og bidra til økt læring. (Høiland og Wølner, 2007).

På DKL-samling fikk vi en oppgave som gikk ut på å lage en animasjonsfilm innenfor temaet eventyr. Gruppen min valgte å lage en animasjonsfilm basert på folkeeventyret ”Hvorfor bjørnen ble stubbrompet”.

Her er linken til oppgaven: https://docs.google.com/a/ga.hivolda.no/document/d/1kjGxgx3gGrhVBQ_WWeMh4kHhuTzyKdG4vy0fAf8gT9Y/edit?pli=1#

Kilder:

Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse -om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Utdanningsdirektoratet. (2006). Kunnskapsløftet - fag og læreplaner. Hentet fra http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/Kunnskapsloftet_midlertidig_utgave_2006_tekstdel.pdf

Læring i en digital verden

Hvordan kan vi ta tak i barn og unges mediebruk i læringsarbeidet på en slik måte at det hjelper dem å nå læringsmål?

”Forskning viser 14” viser til at sosiale nettsamfunn har blitt en møteplass for ungdom. ”For skolen kan sosiale nettsteder gi eksempler på fremtidens læringsarenaer, både for elever og lærere” (Hontvedt, 2008). Ungdom skaper medieuttrykk og deler disse med andre på de sosiale nettstedene, og på denne måten tilegner de seg digital kompetanse. Det vises også til forskning som sier at ungdom bruker nettsamfunn ikke bare til aktiviteter men også til læring. (Hontvedt, 2008).  

Kjell Antvort oppsummerer i en DKL – leksjon barn og unges mediebruk slik:

·         Den er meningsstyrt.

·         Den er aktiv og deltakende.

·         Den er preget av at jevnaldrende er hverandres læremestre.

·         Den er mobil.

·         Den er global.

      (Antvort, 2012).

Denne kompetansen som ungdom opparbeider på fritiden må man utnytte i skolesammenheng. Man må ta tak i denne kompetansen på en slik måte at det hjelper de å nå ulike mål. Det er derfor viktig å se på mulighetene som IKT gir til å tenke nytt, og hvilken merverdi det kan gi i læringsarbeidet. Samtidig må skolen veilede elevene til digital kompetanse, og ha en opplæring som gjør at elevene får kunnskap om hvordan de skal navigere i sosiale medier. Dermed kan elevene gå fra å være konsumenter til produsenter med digitale verktøy. Derfor kan det å trekke internett og sosiale medier inn i læringsarbeidet være et verktøy for læring nettopp fordi de er en så stor del av elever sin hverdag i dag.

Men det er nok dessverre slik som Søby sier at ”I klasserommet vegrer mange lærere seg mot å bruke elevenes digitale ferdigheter faglig og pedagogisk. Teknologiskepsisen finnes ikke bare i den pedagogiske praksis, men også i pedagogiske teorier” (Søby, 2006). Tønnessen sier i sin bok at “Likevel kan ikke skolen se bort fra de kunnskaper og kompetanser som de unge utvikler i fritiden; man bør snarere ta sikte på å utvikle dem videre slik at de kan systematiseres, overføres til nye områder og brukes kreativt” (Tønnesen, 2007, s.165).

Derfor må bruk av IKT være integrert i alle fag på en relevant og meningsfylt måte. Man må som lærer tilegne seg den kompetansen man trenger for at elevene skal kunne bruke IKT i læringsprosessen. Det innebærer kompetanse som skal kunne hjelpe å se når elevene lettere kan nå mål ved å bruke IKT. Hvordan de kan bruke IKT, men også se når de ikke bør bruke IKT. Man må hele tiden tenke på merverdi med eller gjennom digitale verktøy og arbeidsmåter. Man må gjøre læringsarbeid relevant for de som skal lære. Det vil si at man må ha som mål å bruke IKT meningsfullt i læringsprosessen, og være i stand til å ta i bruk IKT-verktøy og arbeidsmåter på en slik måte at det gir merverdi.

Høiland og Wølner har i si bok ”en visjon om at digitale medier og digital kompetanse vil være en del av norsk skole innen få år. Forutsetningen er at læreren våger å møte eleven på elevens digitale område og har vilje til nytenkning i bruk av sine gode metodiske undervisningsopplegg” (Høiland og Wølner, 2007, s. 201).

Kilder:

Antvort, K. (2012). Deling, samarbeid, kart og data. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Hontvedt, M. (2008). Forskning viser 14 – ITU. Hentet 09.01.12 fra http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV14.pdf 

Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk 

Søby, M. (2006). Leder Digital Kompetanse vol. 2 – 2006. Hentet 26.03.12 fra

http://www.itu.no/Leder+Digital+kompetanse+vol.+2+-+2006.9UFRvIZF.ips

Tønnesen, E. (2007) Generasjon.com, Mediekultur blant barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget

IKT og TPO

Tilpasset opplæring (TPO) er en rett for alle elever og et overordnet mål i norsk skole. I Opplæringslova står det at ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten” (Opplæringslova, 1998, § 1-3). Opplæringen må altså differensieres både organisatorisk og pedagogisk.

Det blir viktig å utnytte mulighetene som bruk av IKT gir for læring. Bruk av IKT vil kunne gi eleven variasjon i læringsprosessen, og dermed føre til mer motivasjon for læring. Læring blir noe eleven bidrar med selv gjennom aktivitet og handling. Dermed blir det som John Dewey hevder at ”Læring er avhengig av at vi foretar oss noe (Learning by doing)” (Karlsen og Wølner, 2006, s.45). IKT kan brukes som støttende stillas i læring, og være med på å gi eleven merverdi i læringsprosessen.

Den sosiokulturelle teorien bygger på at all tenkning og utvikling har sitt utgangspunkt i det sosiale, men utviklingen går fra det sosiale til det individuelle. Det vil si at eleven klarer å utføre noe i samspill med andre, før hun er i stand til å utføre noe på egenhånd. Samspill med andre og interaksjon kan gi gjensidig inspirasjon, motivasjon og kunnskap, og slik hjelpe eleven til å nå den proksimale utviklingssonen. Eleven har et avgrenset område hvor det er ting hun klarer på egenhånd, men hun har et større område for hva hun kan oppnå med hjelp fra andre. Dette er det området som kalles for den proksimale utviklingssonen (se figur under). For å få til TPO må man som lærer inn i denne utviklingssonen, og gi hjelp og støtte slik at eleven etter hvert klarer å utføre ting på egenhånd. (Imsen, 2005).

Den proksimale utviklingssonen (Imsen, 2005, s. 259).

Alle kan vi lære, men alle har vi vår egen måte å lære på. Vi konsentrerer oss, bearbeider og husker ny informasjon på forskjellige måter. Det er dette som kalles læringsstiler. Om eleven ikke lærer på den måten vi underviser, må vi bruke en annen metode. Å bruke IKT i undervisningen kan være en alternativ arbeidsmåte. Vi må møte elevene der de er. Vi må vite at det finnes arbeidsmåter som passer bedre for noen elever enn for andre.  Bruk av IKT kan være til hjelp ved at IKT gir flere læringsmåter. Men samtidig kan ikke IKT være svaret på alt. IKT er et verktøy som kan være en hjelp for TPO og gi merverdi i læringsarbeidet.

Jeg tror at god planlegging, variasjon og ulike arbeidsmåter er forutsetninger for å kunne få til TPO.  TPO er et verktøy for å sikre at alle elever får ei god opplæring. Det involverer etter mitt syn inkludering, mestring og elevmedvirkning. Tilpasning må til for at alle elever skal kunne bli inkludert, få utfordringer og oppleve mestring. Men da vi som lærere våge å tenke litt mer utradisjonelt, som Høiland og Wølner sier det ”For å få lærerens undervisningskunst til å blomstre gjennom bruk av digitale medier må han våge å gi litt slipp på metodikkens tradisjonelle arbeidsmåter” (Høiland og Wølner, 2007, s.27).

Kilder:

Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Imsen, G. (2005). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (4.utg.). Oslo: Universitetsforlaget

Karlsen, A.V. & Wølner, T.A. (2006). Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper - et sted for læring (1.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

Lovdata. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html