Hvordan kan vi ta tak i barn og unges mediebruk i
læringsarbeidet på en slik måte at det hjelper dem å nå læringsmål?
”Forskning viser 14” viser til at sosiale
nettsamfunn har blitt en møteplass for ungdom. ”For skolen kan sosiale
nettsteder gi eksempler på fremtidens læringsarenaer, både for elever og
lærere” (Hontvedt, 2008). Ungdom skaper medieuttrykk og deler disse med andre
på de sosiale nettstedene, og på denne måten tilegner de seg digital
kompetanse. Det vises også til forskning som sier at ungdom bruker nettsamfunn
ikke bare til aktiviteter men også til læring. (Hontvedt, 2008).
Kjell Antvort oppsummerer i en DKL – leksjon barn og
unges mediebruk slik:
·
Den er
meningsstyrt.
·
Den er aktiv og
deltakende.
·
Den er preget av
at jevnaldrende er hverandres læremestre.
·
Den er mobil.
·
Den er global.
(Antvort, 2012).
Denne
kompetansen som ungdom opparbeider på fritiden må man utnytte i
skolesammenheng. Man må ta tak i denne kompetansen på en slik måte at det
hjelper de å nå ulike mål. Det er derfor viktig å se på mulighetene som IKT gir
til å tenke nytt, og hvilken merverdi det kan gi i læringsarbeidet. Samtidig må
skolen veilede elevene til digital kompetanse, og ha en opplæring som gjør at
elevene får kunnskap om hvordan de skal navigere i sosiale medier. Dermed kan
elevene gå fra å være konsumenter til produsenter med digitale verktøy. Derfor kan det å trekke internett og
sosiale medier inn i læringsarbeidet være et verktøy for læring nettopp fordi
de er en så stor del av elever sin hverdag i dag.
Men det er nok dessverre slik som Søby sier at ”I
klasserommet vegrer mange lærere seg mot å bruke elevenes digitale ferdigheter
faglig og pedagogisk. Teknologiskepsisen finnes ikke bare i den pedagogiske
praksis, men også i pedagogiske teorier” (Søby, 2006). Tønnessen sier i sin bok
at “Likevel kan ikke skolen se bort fra
de kunnskaper og kompetanser som de unge utvikler i fritiden; man bør snarere
ta sikte på å utvikle dem videre slik at de kan systematiseres, overføres til
nye områder og brukes kreativt” (Tønnesen, 2007, s.165).
Derfor må bruk av IKT være integrert i alle fag på
en relevant og meningsfylt måte. Man må som lærer tilegne seg den kompetansen man
trenger for at elevene skal kunne bruke IKT i læringsprosessen. Det innebærer
kompetanse som skal kunne hjelpe å se når elevene lettere kan nå mål ved å
bruke IKT. Hvordan de kan bruke IKT, men også se når de ikke bør bruke IKT. Man
må hele tiden tenke på merverdi med eller gjennom digitale verktøy og
arbeidsmåter. Man må gjøre læringsarbeid relevant for de som skal lære. Det vil
si at man må ha som mål å bruke IKT meningsfullt i læringsprosessen, og være i
stand til å ta i bruk IKT-verktøy og arbeidsmåter på en slik måte at det gir
merverdi.
Høiland og Wølner har i si bok ”en visjon om at
digitale medier og digital kompetanse vil være en del av norsk skole innen få
år. Forutsetningen er at læreren våger å møte eleven på elevens digitale område
og har vilje til nytenkning i bruk av sine gode metodiske undervisningsopplegg”
(Høiland og Wølner, 2007, s. 201).
Kilder:
Antvort, K. (2012). Deling,
samarbeid, kart og data. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS
Hontvedt, M. (2008). Forskning viser 14 – ITU.
Hentet 09.01.12 fra http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV14.pdf
Høiland,
T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse - om
didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (1. utg.). Oslo:
Gyldendal Akademisk
Søby, M. (2006). Leder
Digital Kompetanse vol. 2 – 2006. Hentet 26.03.12 fra
Tønnesen,
E. (2007) Generasjon.com, Mediekultur blant barn og unge. Oslo:
Universitetsforlaget
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar