mandag 16. april 2012

Google Earth

Denne oppgaven gikk ut på å lage veiledningen til en oppgave for elever der de bruker Google Earth/kart som verktøy, læremiddel og inspirasjon.
Vi har tatt utgangspunktet i et av kompetansemålene i Kunnskapsløftet i geografi etter 10. årssteget:
“Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

     lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn” 

I denne veiledningen vil vi at elever skal lære hvordan de kan bruke digitale kart og geomerke ulike steder.

Vi vil her vise til et eksempel, som vi har fått bruke fra 8. trinnet ved Blindheim ungdomsskole i Ålesund. De har opprettet et eget nettsted på Wordpress, og bruker dette i et prosjekt som heter ”Teddynaut”- prosjektet. Dette prosjektet går i regi av Norsk senter for romrelatert opplæring (NAROM) og Norges ingeniør- og tekonologiorganisasjon (NITO). 37 norske skoler har vært med på prosjektet, og i tidsrommet 10. til 27. april skal ungdomsskoleklasser over hele landet sende opp Teddynauter med værballong. 5 skoler i Møre og Romsdal er valgt ut til å være med på dette prosjektet, og Blindheim ungdomsskole er en av dem.





Her er linken til bloggen for prosjektet ved skolen: http://teddynaut.wordpress.com/

På denne bloggen legges det ut oppdateringer slik at man kan man følge med på hvordan de arbeider.
Her er to innlegg fra elevenes blogg:

Postmannsrute

Posted on 11. april 2012

Da er postmannen ferdig på ruta si, og vi har fått en flott logg over postruta.

Vi sporer postmannen!

Posted on 11. april 2012

Vi har vært så heldig å få låne GPS-sporer med telespor.no. Dette er samme type sporing som brukes på sauer. Vi ønsker selvfølgelig ikke å sammenligne teddyen vår med en sau, men har konkludert med at GPS-sporeren gjør den nytten vi ønsker den skal gjøre.

For å teste ut GPS-sporeren, har vi fått hjelp av en snill postmann. Han tok med seg sporeren på postruta si, og kan i dag spores på denne linken:



Vi må til slutt selvfølgelig takke Bjørn Endre Helgesen og 8. trinnet på Blindheim ungdomsskole for at vi fikk bruke dette opplegget i våre DKL-studier.

mandag 26. mars 2012

Informasjonskompetanse vs. Digital kompetanse


Hva er sammenhengen mellom begrepet ”informasjonskompetanse” og begrepet ”digital kompetanse”?

Informasjonskompetanse kommer fra det engelske begrepet Information literacy. Wikipedia definerer det som “(...) the ability to know when there is a need for information, to be able to identify, locate, evaluate, and effectively use that information for the issue or problem at hand”. I Store Norske Leksikon er informasjonskompetanse definert som ”en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen” (SNL, 2012). Ivar John Erdal oppsummerer i DKL- leksjonen begrepet Informasjonskompetanse til tre ting:

1.      Å kunne søke/finne/lokalisere informasjon

2.      Å kunne vurdere informasjon kritisk

3.      Å kunne bruke/anvende informasjon

(Erdal, 2012)

Det finnes mange definisjoner på digital kompetanse, og her er tre av dem. Morten Søby gir definisjonen ”(…) ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (Søby, 2005, s.30). Erstad har definisjonen ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet” (Erstad, 2010, s.12). I St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring er begrepet digital kompetanse definert som:

Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse.

(KUF, 2004, s.48).

Selve begrepet informasjonskompetanse finnes ikke LK06. Men det er etter min mening likevel grunnlag for å tolke krav om satsing på informasjonskompetanse inn i LK06 i ulike formuleringer som for eksempel angående læringsstrategier, bibliotekbruk, informasjonssøking og kritisk vurdering av kilder. Jeg mener digital kompetanse ut ifra de ulike definisjonene vil tilsvare summen av IKT-ferdigheter og informasjonskompetanse. Derfor vil jeg si at informasjonskompetanse og digital kompetanse i høy grad dreier seg om samme sak. Både informasjonskompetanse og digital kompetanse er viktige aspekt i forhold til livslang læring i kunnskapssamfunnet. Men det er i hvert fall nødvendig med kritisk vurdering når man skal manøvrere seg gjennom de mengdene av informasjon som er tilgjengelige. Det er her vi som lærere kommer inn. Vi må gi elevene nødvendig informasjon og kompetanse til å kunne skille god informasjon fra dårlig. 

Kilder:

Erdal, I. J. (2012). Informasjonskompetanse. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen - en innføring (2. utg.). Oslo:
Universitetsforlaget.

KUF. (2004). Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Oslo: Det Kongelige
Norske Utdannings- og forskningsdepartement. Hentet fra

Store Norske Leksikon (SNL). Informasjonskompetanse. Hentet fra  

Søby, M. (2005). Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo. Hentet fra

Wikipedia. Information literacy. Hentet fra

tirsdag 28. februar 2012

Sammensatte tekster - Animasjon

I LK06 finner vi begrepet sammensatte tekster, og dette viser til det utvidede tekstbegrepet hvor tekst kan være satt sammen av skrift, bilder og lyd til et samlet uttrykk (Utdanningsdirektoratet, 2006). Alle lærer vi på forskjellige måter, og Høiland og Wølner nevner Gardner sin teori om de mange intelligenser. ”(…) elever har ulike måter å lære på ut fra den enkeltes auditive, visuelle, taktile og kinetiske anlegg” (Høiland og Wølner, 2007, s.34). Slik kan for eksempel visualisering av en sammensatt tekst gi merverdi i læringsprosessen og bidra til økt læring. (Høiland og Wølner, 2007).

På DKL-samling fikk vi en oppgave som gikk ut på å lage en animasjonsfilm innenfor temaet eventyr. Gruppen min valgte å lage en animasjonsfilm basert på folkeeventyret ”Hvorfor bjørnen ble stubbrompet”.

Kilder:
Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse -om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Utdanningsdirektoratet. (2006). Kunnskapsløftet - fag og læreplaner. Hentet fra http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/Kunnskapsloftet_midlertidig_utgave_2006_tekstdel.pdf

mandag 20. februar 2012

Læring i en digital verden


Hvordan kan vi ta tak i barn og unges mediebruk i læringsarbeidet på en slik måte at det hjelper dem å nå læringsmål?

”Forskning viser 14” viser til at sosiale nettsamfunn har blitt en møteplass for ungdom. ”For skolen kan sosiale nettsteder gi eksempler på fremtidens læringsarenaer, både for elever og lærere” (Hontvedt, 2008). Ungdom skaper medieuttrykk og deler disse med andre på de sosiale nettstedene, og på denne måten tilegner de seg digital kompetanse. Det vises også til forskning som sier at ungdom bruker nettsamfunn ikke bare til aktiviteter men også til læring. (Hontvedt, 2008).  

Kjell Antvort oppsummerer i en DKL – leksjon barn og unges mediebruk slik:
·         Den er meningsstyrt.
·         Den er aktiv og deltakende.
·         Den er preget av at jevnaldrende er hverandres læremestre.
·         Den er mobil.
·         Den er global.
      (Antvort, 2012).

Denne kompetansen som ungdom opparbeider på fritiden må man utnytte i skolesammenheng. Man må ta tak i denne kompetansen på en slik måte at det hjelper de å nå ulike mål. Det er derfor viktig å se på mulighetene som IKT gir til å tenke nytt, og hvilken merverdi det kan gi i læringsarbeidet. Samtidig må skolen veilede elevene til digital kompetanse, og ha en opplæring som gjør at elevene får kunnskap om hvordan de skal navigere i sosiale medier. Dermed kan elevene gå fra å være konsumenter til produsenter med digitale verktøy. Derfor kan det å trekke internett og sosiale medier inn i læringsarbeidet være et verktøy for læring nettopp fordi de er en så stor del av elever sin hverdag i dag.

Men det er nok dessverre slik som Søby sier at ”I klasserommet vegrer mange lærere seg mot å bruke elevenes digitale ferdigheter faglig og pedagogisk. Teknologiskepsisen finnes ikke bare i den pedagogiske praksis, men også i pedagogiske teorier” (Søby, 2006). Tønnessen sier i sin bok at “Likevel kan ikke skolen se bort fra de kunnskaper og kompetanser som de unge utvikler i fritiden; man bør snarere ta sikte på å utvikle dem videre slik at de kan systematiseres, overføres til nye områder og brukes kreativt” (Tønnesen, 2007, s.165).

Derfor må bruk av IKT være integrert i alle fag på en relevant og meningsfylt måte. Man må som lærer tilegne seg den kompetansen man trenger for at elevene skal kunne bruke IKT i læringsprosessen. Det innebærer kompetanse som skal kunne hjelpe å se når elevene lettere kan nå mål ved å bruke IKT. Hvordan de kan bruke IKT, men også se når de ikke bør bruke IKT. Man må hele tiden tenke på merverdi med eller gjennom digitale verktøy og arbeidsmåter. Man må gjøre læringsarbeid relevant for de som skal lære. Det vil si at man må ha som mål å bruke IKT meningsfullt i læringsprosessen, og være i stand til å ta i bruk IKT-verktøy og arbeidsmåter på en slik måte at det gir merverdi.

Høiland og Wølner har i si bok ”en visjon om at digitale medier og digital kompetanse vil være en del av norsk skole innen få år. Forutsetningen er at læreren våger å møte eleven på elevens digitale område og har vilje til nytenkning i bruk av sine gode metodiske undervisningsopplegg” (Høiland og Wølner, 2007, s. 201).

Kilder:
Antvort, K. (2012). Deling, samarbeid, kart og data. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Hontvedt, M. (2008). Forskning viser 14 – ITU. Hentet 09.01.12 fra http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV14.pdf 

Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk 

Søby, M. (2006). Leder Digital Kompetanse vol. 2 – 2006. Hentet 26.03.12 fra

Tønnesen, E. (2007) Generasjon.com, Mediekultur blant barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget

mandag 6. februar 2012

IKT og TPO

Tilpasset opplæring (TPO) er en rett for alle elever og et overordnet mål i norsk skole. I Opplæringslova står det at ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten” (Opplæringslova, 1998, § 1-3). Opplæringen må altså differensieres både organisatorisk og pedagogisk.


Det blir viktig å utnytte mulighetene som bruk av IKT gir for læring. Bruk av IKT vil kunne gi eleven variasjon i læringsprosessen, og dermed føre til mer motivasjon for læring. Læring blir noe eleven bidrar med selv gjennom aktivitet og handling. Dermed blir det som John Dewey hevder at ”Læring er avhengig av at vi foretar oss noe (Learning by doing)” (Karlsen og Wølner, 2006, s.45). IKT kan brukes som støttende stillas i læring, og være med på å gi eleven merverdi i læringsprosessen.


Den sosiokulturelle teorien bygger på at all tenkning og utvikling har sitt utgangspunkt i det sosiale, men utviklingen går fra det sosiale til det individuelle. Det vil si at eleven klarer å utføre noe i samspill med andre, før hun er i stand til å utføre noe på egenhånd. Samspill med andre og interaksjon kan gi gjensidig inspirasjon, motivasjon og kunnskap, og slik hjelpe eleven til å nå den proksimale utviklingssonen. Eleven har et avgrenset område hvor det er ting hun klarer på egenhånd, men hun har et større område for hva hun kan oppnå med hjelp fra andre. Dette er det området som kalles for den proksimale utviklingssonen (se figur under). For å få til TPO må man som lærer inn i denne utviklingssonen, og gi hjelp og støtte slik at eleven etter hvert klarer å utføre ting på egenhånd. (Imsen, 2005).






Den proksimale utviklingssonen (Imsen, 2005, s. 259).

Alle kan vi lære, men alle har vi vår egen måte å lære på. Vi konsentrerer oss, bearbeider og husker ny informasjon på forskjellige måter. Det er dette som kalles læringsstiler. Om eleven ikke lærer på den måten vi underviser, må vi bruke en annen metode. Å bruke IKT i undervisningen kan være en alternativ arbeidsmåte. Vi må møte elevene der de er. Vi må vite at det finnes arbeidsmåter som passer bedre for noen elever enn for andre.  Bruk av IKT kan være til hjelp ved at IKT gir flere læringsmåter. Men samtidig kan ikke IKT være svaret på alt. IKT er et verktøy som kan være en hjelp for TPO og gi merverdi i læringsarbeidet.


Jeg tror at god planlegging, variasjon og ulike arbeidsmåter er forutsetninger for å kunne få til TPO.  TPO er et verktøy for å sikre at alle elever får ei god opplæring. Det involverer etter mitt syn inkludering, mestring og elevmedvirkning. Tilpasning må til for at alle elever skal kunne bli inkludert, få utfordringer og oppleve mestring. Men da vi som lærere våge å tenke litt mer utradisjonelt, som Høiland og Wølner sier det ”For å få lærerens undervisningskunst til å blomstre gjennom bruk av digitale medier må han våge å gi litt slipp på metodikkens tradisjonelle arbeidsmåter” (Høiland og Wølner, 2007, s.27).


Kilder:
Høiland, T. & Wølner, T. A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk
Imsen, G. (2005). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (4.utg.). Oslo: Universitetsforlaget
Karlsen, A.V. & Wølner, T.A. (2006). Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper - et sted for læring (1.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk
Lovdata. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

tirsdag 24. januar 2012

Har sosiale medier en plass i skolen?

Som lærer må man hele tiden tenke på merverdi med eller gjennom digitale verktøy og arbeidsmåter. Man må gjøre læringsarbeidet relevant for elevene som skal lære, og møte elevene der de er.  Det vil si at man må ha som mål å bruke IKT meningsfullt i læringsprosessen. Dermed vil det også si at man må ha som mål å bruke sosiale medier meningsfullt i læringsprosessen. Men skal elevene bruke sosiale medier meningsfullt trenger de opplæring i bruk av dem.  Her må man som lærer tenke digital kompetanse og spesielt digital danning (høy digital, etisk og moralsk våkenhet).  

Men vil sosiale medier være med på å gi elevene merverdi i læringsprosessen? Kan man se på sosiale medier som et nytt verktøy for bruk i undervisningen? Vi diskuterte litt rundt dette på den første samlingen. Vi var nok enige om at det er både fordeler og ulemper, eller rettere sagt muligheter og utfordringer, med bruk av sosiale medier i skolen.

Så hvordan kan man som lærere bruke sosiale medier til å skape merverdi i læringsprosessen? Arbeid med sosiale medier i DKL102 vil forhåpentligvis gi svar på dette spørsmålet.

Et lite tankekors til slutt:
Jeg kom over en artikkel med eksempel på hvordan man kan bruke sosiale medier i læringsprosessen. Artikkelen er om en videregående skole som satser på digital læring, og som er en av landets første ”papirløse” skoler. Målet for skolen er at elevene skal bruke PC-en som et læringsverktøy, og få gode nettvaner. Her er ikke nettsider som Facebook blokkert. Skolen bruker faktisk Facebook aktivt for å få ut informasjon til elevene, og oppfordrer elevene til å bruke nettstedet som et læringssted. Erfaringene med dette blant både lærere og elever er hittil positive.

søndag 22. januar 2012

Sosial web

Gruppeoppgave - Sosial web

Denne gruppeoppgaven hadde som mål at vi skulle bygge felles kunnskap om sosial programvare. Til denne oppgaven skulle vi først melde oss inn i tre ulike typer nettsamfunn. Det ene ”Del og bruk” var obligatorisk mens de to andre kunne vi velge fritt selv. Vi valgte da nettsamfunnene ”Twitter” og ”Facebook” (som vi alle var medlem av allerede). Det var disse tre nettsamfunnene vi tok utgangspunkt i når vi videre i oppgaven skulle opprette en gruppewiki på www.wikispaces.com.  Vi skulle vurdere de tre nettsamfunnene, og sammenlikne virkemidler og funksjoner. Vi skulle se på hvilken funksjonalitet som er tatt i bruk og som gjør verktøyene rent "sosiale" funksjonsmessig/teknisk.

Lenke til gruppewikien finner du her: