Informasjonskompetanse vs. Digital kompetanse

Hva er sammenhengen mellom begrepet ”informasjonskompetanse” og begrepet ”digital kompetanse”?

Informasjonskompetanse kommer fra det engelske begrepet Information literacy. Wikipedia definerer det som “(...) the ability to know when there is a need for information, to be able to identify, locate, evaluate, and effectively use that information for the issue or problem at hand”. I Store Norske Leksikon er informasjonskompetanse definert som ”en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen” (SNL, 2012). Ivar John Erdal oppsummerer i DKL- leksjonen begrepet Informasjonskompetanse til tre ting:

1.      Å kunne søke/finne/lokalisere informasjon

2.      Å kunne vurdere informasjon kritisk

3.      Å kunne bruke/anvende informasjon

(Erdal, 2012)

Det finnes mange definisjoner på digital kompetanse, og her er tre av dem. Morten Søby gir definisjonen ”(…) ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (Søby, 2005, s.30). Erstad har definisjonen ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet” (Erstad, 2010, s.12). I St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring er begrepet digital kompetanse definert som:

Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse.

(KUF, 2004, s.48).

Selve begrepet informasjonskompetanse finnes ikke LK06. Men det er etter min mening likevel grunnlag for å tolke krav om satsing på informasjonskompetanse inn i LK06 i ulike formuleringer som for eksempel angående læringsstrategier, bibliotekbruk, informasjonssøking og kritisk vurdering av kilder. Jeg mener digital kompetanse ut ifra de ulike definisjonene vil tilsvare summen av IKT-ferdigheter og informasjonskompetanse. Derfor vil jeg si at informasjonskompetanse og digital kompetanse i høy grad dreier seg om samme sak. Både informasjonskompetanse og digital kompetanse er viktige aspekt i forhold til livslang læring i kunnskapssamfunnet. Men det er i hvert fall nødvendig med kritisk vurdering når man skal manøvrere seg gjennom de mengdene av informasjon som er tilgjengelige. Det er her vi som lærere kommer inn. Vi må gi elevene nødvendig informasjon og kompetanse til å kunne skille god informasjon fra dårlig. 

Kilder:

Erdal, I. J. (2012). Informasjonskompetanse. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen - en innføring (2. utg.). Oslo:

Universitetsforlaget.

KUF. (2004). Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Oslo: Det Kongelige

Norske Utdannings- og forskningsdepartement. Hentet fra

http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDFS.pdf

Store Norske Leksikon (SNL). Informasjonskompetanse. Hentet fra  

http://snl.no/informasjonskompetanse

Søby, M. (2005). Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo. Hentet fra

http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf

Wikipedia. Information literacy. Hentet fra

http://en.wikipedia.org/wiki/Information_literacy